Jeg fant ut istad at det gikk an å ta opp pianolokket. Det ble jo skikkelig surround sound! Jeg satt sammen noen akkorder og brukte dynamikk. Jeg ble litt vell revet med. Jeg sto og trampet med foten etter takten og fikk så å si tommelen ut av ledd. Plutselig slukket lyset seg og sceneopptreden for kongen og dronningen var over. "Madelen, nå må du gå på badet daaa!" .. Pappa var irritert.
Uansett, nå skal jeg anbefale et par ting jeg er veldig glad i for øyeblikket.
1. Wasa sandwich med kremost, tomat og løk
Under bussturene i Tyskland og Polen i november med trinnet spiste jeg disse hele tida da jeg var sulten. Utrolig gode og ikke minst kjekke!
Eneste bildet jeg har med herligheten (desverre).
2. Spillet Mushroom Revolution
- Et spill med mange forskjellige baner som du må jobbe deg oppover på for å komme til neste.
Hva er hensikten?
Du skal prøve å hindre skapningene som kommer på rad og rekke å komme til enden av banen.
Hvordan?
Dette unngår du ved å sette ut sopper langs veien som skyter på skapningene. Det blir vanskeligere og vanskeligere så du må hele tiden oppgradere soppene så de blir sterkere.
http://www.kongregate.com/games/fortunacus/mushroom-revolution
hvis du trykker på linken kan du utsette deg selv for avhengigehet.
3. Alive av Leona Lewis
Tidligere i kveld så jeg på "Lurt av Karlsen" og det var en jente som skulle spille en helt fortapt fan foran Petter Pilgaard som ikke ante annet enn en søt jente som satt ved siden av han. Jenta var helt gal. Hun hadde klipt ut bilder av seg selv og limt inn i se og hør ved siden av Petter. Hun hadde snikfotografert han, reist til frisøren hans og stjålet det avklipte håret hans og tatovert navnet hans på brystet sitt. Alt dette viste hun til stakkars Petter. Han ble helt sjokkert, men han kunne ikke annet enn å smile med. Da jeg satt og så det fikk jeg helt vondt i magen. Så utrolig flaut alt var. Spesielt overfor Petter. Tenk deg at du er en kjendis også har du en fan som forguder deg så at hun går med en barbiedukke som ligner på deg i veska 24/7. Hun følte seg ikke vell hvis hun ikke hadde den der. Du måtte ha sett på personen som helt forskrudd? Du ville helst bare kommet deg vekk fra jenta? Det ville jeg i alle fall.
Dette fikk meg til å tenke. Dette fikk meg til å virkelig tenke. Når man er fan av en ting kan man faktisk oppføre seg til de grader teit uten at man helt er klar over det selv. Man kan faktisk gå så langt at man kan virke psykisk syk eller rettere sagt, bli det. I så fall.. Hvordan er det jeg har oppført meg ovenfor mitt største idol? Hvordan er det jeg har holdt på egentlig i ettertid? Jeg har blitt helt oppslukt. Munnen min har gått i ett om opplevelsene. De som ikke er fan av samme person kan umulig ha forstått hvorfor jeg har vært så utrolig oppglødd når jeg har snakket om han. De må ha trodd jeg var rar? Hvis ikke de er en av de få personene som kan sette seg inn i andres syn og late som om det var sitt største idol det var snakk om og virkelig forstå hvordan det kan være så kan det være sjanseløst. Jeg husker en konsert jeg var på med han her i Skien. Det var autografskriving og alle ropte navnet hans om hverandre. Han skrev for harde livet og det var utrolig hvordan han klarte å holde roen. Jeg hadde aldri klart og vært så desperat at jeg måtte mase i en form for roping og skriking for å få en autograf. Et sted går grensa. Men jeg har kanskje, hvis jeg får si, driti meg ut på andre måter. Vært overivrig ved å møte opp på fire konserter. Viet hele kunst og håndtverkprosjektet om fyren og bestilt en "I <3" genser fra Tyskland med navnet hans på.
Når man rett og slett ikke bare digger musikken og det kulturelle personen presisterer, men også hele personen, kan det begynne å bli farlig. Du kan ta deg nær av hva folk sier om personen fordi du står personen så nær i ånden din og at personen er en stor del av livet ditt. Rent musikalsk og fanmessig sett. Alt dette har jeg erfart. Alle mennesker har sine personlige meninger, men det hadde vært fint om de holdt de overflødige meningene sine for seg selv når de vet hvor stor personen er i en annen mans øyene. Det sårer. Rart nok, men det gjør det. Det er jo ikke deg selv de snakker om, det er en helt annen person. Så hvorfor skulle det såre? Det er vel fordi du er så inn i det og bruker mye tid og krefter på personen som konserter og diverse. Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg tenker kanskje at det er fordi du har møtt personen i virkeligheten og blitt behandlet på en overraskende hyggelig måte og blitt veldig lykkelig av det. Det er vel noe med det du opplever som ikke de andre har opplevd som egentlig bare har hørt en låt og dermed har de en hel konklusjon av personen og han er ikke noe mer enn det han framstod i den ene låten. Det er ikke snakk om noe annet.
Fra nå av skal jeg virkelig tenke over mine handlinger og det var på tide at jeg forstod det, for jeg har noe stort i vente og jeg vil at det skal bli perfekt. Ikke noe tid for å drite seg ut nå Madde. Jeg er ferdig med det "crazy-fan-opplegget".
Overse botoxleppene og de oversminka øyene. "angreknappen" på paint ville ikke samarbeide.
Kjenner du deg igjen av noe av det jeg skriver? I så fall hva?
Fortell..
- MLP
